Kong Haakon ventet til den nye motorloven hadde kommet i bruk i 1913 før det var aktuelt for ham å skaffe seg bil. Først skaffet han seg førerkort og han gikk da til opplæring hos Auto chaufførskole i hovedstaden, og instruktøren var Henri Costa. Endelig prøve ble avlagt 28 juni for ingeniør E.H. Rotheim. Når tiden først var inne, skaffet han seg ikke bare en, men to biler, en åpen (torpedo) og en lukket (limousin), slik at man kunne kjøre etter været. Begge var av det belgiske merket Minerva.
Den åpne bilen var den første som ble levert, og det skjedde den 2. juli1913. Begge bilene ble levert av A/S Auto i Lindemanns gate, og var av samme type. De hadde firesylindret motor på 26/50HK, boring/slag 100/140. Det var to sett tennplugger, en fra magnet og en fra coil. Begge bilene hadde to horn: et blærehorn og et elektrisk horn, noe de fleste Minervaene ble levert med på denne tiden.
Bilene hadde chassisnummer etter hverandre, den åpne hadde chassisnummer 22219 og den lukkede hadde 22220. I Norge har det vært 9 stk av denne typen Minerva, 26/50 HP av 1913-årgangen (22000-serien, type GG).
Minerva-bilene kunne leveres med originalt Minerva-karosseri, eller også A/S Auto kunne bygge karosseri ettersom de hadde eget karosseriverksted. Men ingen av delene ble valgt til kongebilene, for man valgte den leverandøren som tidligere hadde laget og levert vogner og sleder til slottet, nemlig O. Sørensen Vogn- og Karosserifabrikk i Møllergaten (de kalte seg da også Kongelig Hoffleverandør en periode). Man kan på det aktuelle bildet ane at det er et forseggjort karosseri med fine linjer.
Det var den åpne bilen vi ser på bildet som fikk kjennetegnet A-1, mens den lukkede fikk A-2. Da det i slutten av 20-årene ble kjøpt inn en ny bil, en tredje Minerva, ble A-1 satt på den nye, mens den gamle åpne bilen da ble «degradert» til A-4.
Den gamle lukkede Minervaen ble også «degradert» etter hvert, og fikk da A-3.
Det finnes rykter som går igjen i litteraturen om at Haakon hadde Minerva med to sett karosseri, et til vinterbruk og et til sommerbruk. Det stemmer altså ikke. Bilene var jo i utgangspunktet helt like, så det er nok ikke så rart at folk har trodd at man bare hadde satt et lukket karosseri på den åpne bilen.
Dette i seg selv taler også for at den åpne bilen hadde samme mørkeblå fargen som den lukkede. Fargen på den lukkede kjenner vi, da bilen i dag er å se på Norsk Teknisk Museum, i restaurert stand.
Bilen ble brukt mellom slottet og kongsgården på Bygdøy, men ble også brukt til langturer. Kong Haakon var gjerne å se bak rattet, for han likte å kjøre bilen sin selv. Han ble også observert i baksetet, samt sittende ved siden av sjåføren. En langtur gikk 7 august 1913 (like etter at han fikk bilen) til Fagernes med 3 biler, deriblant den åpne Minervaen. Avisen Valdres skrev om at Kongen satt ved siden av sjåføren og gikk ofte ut for å leie skremte hester forbi bilene. Tilbake til Oslo var det Haakon som selv kjørte bilen. Det er også blitt fortalt om en tur som startet fra Nordland og gikk ned til hovedstaden.
Bilen fikk ingen ny eier og ble sannsynligvis levert til opphugging. Understellskortet viser at bilen bare har hatt A-1 og deretter A-4.
Den lukkede bilen har heller ikke hatt andre kjennetegn enn A-2 og A-3.
Flere detaljer om bilene:
22219 (torpedo) 22220 (limousin) 55255 1922: A-1 A-2 1925: A-1 A-2 1929: A-4 ikke i bruk A-1 1932/33: A-4
Sannsynligvis hogd A-3
Bevart i dag A-2 (A-1 ble satt på en Lincoln i 1931)
A-3 (Det ble kjøpt inn en 1934 Lincoln)
Sannsynligvis hogd (etter et uhell??)
Den tredje og siste Minervaen i den kongelige bilparken finnes det dessverre få opplysninger om. I kongelig sammenheng ser det ut til at den ikke var så lenge i bruk. Men vi vet at det var en Minerva 30cv, type AF. Rammenummer var 55255. Motor no 55306. Understellskort viser at bilen har hatt kjennetegnene A-1, A-2 og A-3.
Det har kun vært to stk Minerva i 55000 serien i Norge (den andre AF-bilen var en roadster). Motoren var en 30CV, 6-sylindret motor på 5,4 l, slag/lengde 90/140.
AF var den siste modellen med denne motoren, og AF ble produsert fra 1926 til 1928. Ettersom det kongelige bryllupet sto i 1929, kunne vi anta 1928-modell?
Tekst: Erik Hougsrud
Mer om Kong Haakons Minervaer
av Asbjørn Tolseth
Etter siste møte i Messinggruppen, hvor det ble reist tvil om det virkelig var O. Sørensen som sto for byggingen av karosseriene på Kong Haakons to første Minervaer, og etter å ha lest Erik Hougsruds utførlige svar på Kong Haakon / Minerva konkurransen, måtte jeg sjekke underlagene mine. Jeg tror mine «funn» vil kaste nytt lys over saken.
Vi kan trygt gå ut i fra at karosseriene på Kong Haakons to første Minervaer var bygget hos O. Sørensen. Det er dokumentert i to uavhengige kilder.
I et hefte som ble utgitt til O. Sørensens 125 års jubileum (1855-1980) står det følgende:
«I 1913 tok Kong Haakom hjem sine første biler. Til disse to belgiske Minervaene lot han bygge et åpent og et lukket karosseri hos O. Sørensen.»
På samme side i heftet er det gjengitt et foto av den lukkede Minervaen, et foto som sannsynligvis er et «leveransefoto» ettersom det ikke kan ses noe kjennemerke på bilen.
Videre en omtale i Arbeiderbladet 31. mars 1939 i forbindelse med karosserimaker Halvor Nilsens 65-års dag, hvorfra siteres: «til Oslo, hvor han i 1909 fikk ansettelse hos O. Sørensen. I 1913-14 laget han Kongens bilkarosseri efter belgisk tegning.»
Konklusjonen er altså at karosseriene ble bygget hos O. Sørensen, men at tegningene kom fra Belgia!
Videre er det liten tvil om at den åpne Minervaen ble hugget opp. I Norsk Motorblad nr. 12-1937 er det en omtale av B. Johannessens bilopphuggeri på Filipstad under tittelen «Sic transit — ! H. M. Kongens Minerva fra 1916 blir opphugget.»
«mellem utbrukte busskarosserier og havarerte lasteplaner tronet en skinnende blank Minerva fra 1916! En gammel sirlig herre mellem falmede skjønheter og utrangerte kavalerer.»
– Nei, men hvis vogn har dette været? spør vi en smule desorientert.
– Den der! sier disponent Johannessen og smiler, ja hvad tror De? Det er ingen ringere enn Kong Håkons vogn fra 1916. En fin vogn den dag i dag; her skal De se, utbryter han stolt, idet han starter den. En stille jevn gang høres fra motoren på tomgang. Det var således godt to i den fremdeles.
Med vemod betrakter vi denne tilårskomne kavaller som engang var den første blant likemenn her i Norge. Snart skulle brekkjern og skrujern, skrunøkle og spak bryte i stykker den blanke lakk og spre motorens forskjellige deler « vognens endnu bankende hjerte for alle vinne!»
Det var åpenbart ikke noen dårlig bil de skulle hugge opp. Riktignok omtales bilen konsekvent som 1916-modell, men det er vel ingen tvil om at det er den åpne Minervaen fra 1913 det gjelder (A-1, senere A-4). Jeg vil tro at bilen var levert til huggeriet med klausul om at den ikke skulle selges videre i hel tilstand.
Begge 1913-modellene ble for øvrig godkjent av sakkyndige samtidig, den 18/7 1913. Den åpne A-1 som Dobbel Phaeton, den lukkede A-2 som Limousine.
Så var det dette med omregistrering. Den åpne A-1 ble offisielt omregistrert til A-4 i 1929, mens den lukkede A-2 ble offisielt omregistrert til A-3 i 1934. Men hvordan kan det ha seg at det finnes et bilde av Kong Haakon på privat besøk på Tynset i juli 1926, der han er avbildet sittende bak rattet i en åpen Minerva med kjennemerke A-2? (Bildet er gjengitt i boken «Gamle Tynsetbilder», utgitt 1980.)
Kanskje ble det likevel byttet om på kjennemerkene uten offisiell omregistrering?